Hypnose

Hypnose er en tilstand med økt fokusert oppmerksomhet, redusert perifer bevissthet og en forhøyet evne til å svare på forslag. Tilstanden kan være selvindusert eller veiledet av en annen person, ofte kalt en hypnotisør. I Norge betraktes hypnose som en terapeutisk metode og et forskningsfelt innen psykologi og medisin, med en historie som strekker seg tilbake til 1800-tallet.

Definisjon

Hypnose er en tilstand eller en prosess karakterisert ved en endret bevissthetstilstand, hvor en person opplever en dyptgående konsentrasjon og mottakelighet for forslag. Tilstanden kalles ofte en transe, men skiller seg fra søvn og vanlig våken tilstand. Hypnose involverer vanligvis en hypnotisk induksjon, en serie med instruksjoner og forslag designet for å fremme denne tilstanden. En utbredt oppfatning i vitenskapelige kretser i Norge er at hypnose er en form for fokusert oppmerksomhet kombinert med avslapning, og at personen under hypnose bevarer kontroll og ikke kan tvinges til å handle mot sin egen vilje eller moral.

Historie

Global historie

De tidligste formene for hypnose kan spores tilbake til helbredelsesritualer i antikkens kulturer, som i de såkalte søvetemplene i Hellas. Den moderne hypnosens historie begynte på slutten av 1700-tallet med den tyske legen Franz Anton Mesmer og hans teori om animalmagnetisme. Dette ble senere avvist som pseudovitenskap. Begrepet "hypnose" ble myntet av den skotske legen James Braid på 1840-tallet, avledet fra det greske ordet for søvn, "hypnos". På 1900-tallet ble hypnose tatt i bruk innen psykiatrien, særlig gjennom arbeidene til Milton H. Erickson, som utviklet en mer tillitsbasert og indirekte tilnærming.

Hypnose i Norge

Hypnose fikk fotfeste i Norge i siste halvdel av 1800-tallet, parallelt med utviklingen i Europa. En pioner var legen og forfatteren Johan Scharffenberg, som hadde en nysgjerrig, men kritisk holdning til fenomenet. Hypnose ble brukt, om enn sporadisk, innen norsk medisin og psykiatri. Etter andre verdenskrig økte interessen, og i 1960- og 1970-årene ble hypnose mer systematisk utforsket. I 1977 ble Norsk Forening for Klinisk og Eksperimentell Hypnose (NFKEH) stiftet, en viktig milepæl for faglig samling og standardisering. Foreningen, som senere skiftet navn til Norsk Forening for Hypnose (NFH), har arbeidet for å etablere etiske retningslinjer og fremme vitenskapelig forståelse.

Typer

Hypnose kan kategoriseres på flere måter. En vanlig inndeling er mellom klassisk (direkte) hypnose og eriksoniansk (indirekte) hypnose. Den førstnevnte bruker autoritative og direkte forslag, mens den sistnevnte, utviklet av Milton Erickson, bruker metaforer, historier og permissivt språk for å omgå bevisst motstand.

Klinisk hypnose: Brukt i terapeutisk eller medisinsk sammenheng, for eksempel for smertelindring, angst eller avvenning.
Showhypnose eller scenekunsthypnose: Brukes i underholdningsøyemed. Dette er den formen flest nordmenn kjenner til fra TV og scene. Det er viktig å skille denne tydelig fra den terapeutiske bruken.
Selvhypnose: En teknikk en person lærer for å induisere en hypnotisk tilstand hos seg selv, ofte for stresshåndtering, prestasjonsforbedring eller selvutvikling.
Regresjonshypnose: En metode som søker å føre en person tilbake til tidligere minner eller erfaringer, noen ganger til barndommen eller i teorien til tidligere liv. Dette er en kontroversiell praksis, og minner fremkalt under Regresjonshypnose regnes som svært sårbare for påvirkning og kan være konstruksjoner. Bruken av dette i terapi er omstridt i norsk fagmiljø.

Vitenskapelig forskning

Hypnose er et anerkjent forskningsfelt innen kognitiv og klinisk psykologi samt nevrovitenskap. Forskning, blant annet ved norske institusjoner som Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB), har ved bruk av funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI) vist at hypnose påvirker hjernens aktivitetsmønstre. Studier har dokumentert hypnosens effektivitet for:

Akutt og kronisk smertelindring (f.eks. ved tannbehandling, fødsler eller kroniske smerter).
Behandling av visse former for angst og fobier.
Håndtering av stress og psykosomatiske plager.
Hjelp ved avvenning fra røyking eller annen avhengighet, ofte som en del av en større behandlingspakke.

Det vitenskapelige konsensus i Norge er at hypnose er en ekte psykologisk og fysiologisk tilstand med terapeutisk nytte for spesifikke indikasjoner, men at den ikke er en "mirakelkur". Effekten varierer sterkt mellom individer (hypnotiserbarhet). Forskning på området som Regresjonshypnose og "tidligere liv"-regresjon anses derimot ikke som vitenskapelig holdbar.

Anvendelser

I norsk helsevesen brukes hypnose som en komplementær metode.

Helsevesenet: Noen sykehus, spesielt innen tannhelse, kreftbehandling (mot kvalme) og smerteklinikker, tilbyr hypnose som et supplement til konvensjonell behandling. Psykologer og noen leger kan ha spesialkompetanse i klinisk hypnose.
Privat praksis: Mange autoriserte helsepersonell, som psykologer og kiropraktorer, samt hypnoterapeuter (et ikke-beskyttet tittel i Norge), tilbyr hypnose for vektkontroll, søvnproblemer, prestasjonsangst og lignende.
Idrett: Noen norske toppidrettsutøvere og -lag benytter hypnose eller mental trening inspirert av hypnoseteknikker for å forbedre fokus og prestasjon.
Utdanning: Kurs og opplæring i klinisk hypnose tilbys gjennom organisasjoner som Norsk Forening for Hypnose og private institutter, ofte med krav om bakgrunn fra helsefag.

Juridisk status i Norge

Hypnose er ikke regulert ved egen lov i Norge, noe som betyr at hvem som helst kan kalle seg hypnotisør eller hypnoterapeut. Dette skaper et etisk landskap hvor forbrukermust være oppmerksom.

For helsepersonell: For autoriserte yrker som leger, psykologer og sykepleiere, faller bruk av hypnose under deres generelle yrkesetiske regler og lovverk (Helsepersonelloven). De er ansvarlige for å bruke metoden på en faglig forsvarlig måte.
For ikke-autorisert personell: Personer uten helseautoriasjon som tilbyr hypnoterapi, opererer i et lovmessig vakuum. Deres praksis reguleres imidlertid av generelle lover som Markedsføringsloven og Avtaleloven, som krever redelighet og forbyr villedende markedsføring.
Showhypnose: Er tillatt, men arrangører har et ansvar for deltakernes sikkerhet og velvære. Det anbefales ofte med skriftlig samtykke og tilstedeværelse av helsepersonell ved større arrangementer.

Den viktigste beskyttelsen for forbrukeren er å sjekke utøverens bakgrunn og eventuelt medlemskap i en etisk forening som NFH, som har egne retningslinjer.

Kulturelle holdninger

Holdningene til hypnose i Norge er todelt. På den ene siden er det en bred skepsis, ofte forsterket av sensasjonelle fremstillinger i underholdningsmedia og en generell norsk tendens til å være forsiktig med alternative eller "new age"-fenomener. Mange nordmenn forbinder hypnose først og fremst med showhypnose og ser på den med underholdningsverdi, men også med en viss mistenksomhet. På den annen side er det en økende aksept for hypnose som et vitenskapelig basert verktøy innen helse, spesielt blant helsepersonell og i befolkningen generelt når det presenteres i en klinisk kontekst. Medier som NRK har produsert seriøse dokumentarer om temaet, noe som har bidratt til en mer nyansert forståelse. Den etablerte kirke og religiøse grupper i Norge har liten eller ingen offisiell holdning til hypnose, men enkelte kan være kritiske til praksiser som Regresjonshypnose hvis den blandes med spiritualitet som står i konflikt med deres tro.

Kjente norske utøvere

Kåre Fuglseth: En av Norges mest kjente scenekunsthypnotisører, med lang erfaring fra TV og scene.
Tone Gellein: Psykolog og en pioner innen klinisk hypnose i Norge, med flere bøker og lang erfaring med å undervise i faget.
Anita Løvheim: Tidligere president i Norsk Forening for Hypnose og en sentral figur i arbeidet med å etablere faglige og etiske standarder for klinisk hypnose i Norge.
Erik Bertrand: Selvhjelpsforfatter og foredragsholder som i stor grad bruker teknikker fra selvhypnose og mental trening i sitt virke.

Se også